Unreleased demo # 20

Jeg går rundt fontenen, spiralloff. Tenker på ting som er, var, kan bli, evige drømmer. Hemmelige ingredienser som får sjelen til å fly som sommerfugler et sted langt inne i kroppen, presser på i absolutt alle kroppsdeler. Kryper ned i armene, fingrene. Som kribler. I skulderbladet, over kragebeinet. Bak kneet, små prikker. I kinnene, på øreflippen, det kjennes ut som alt som eksploderer, små eksplosjoner, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Midt på natten våkner jeg, og aller helst vil jeg at det skal regne. Men det gjør ikke det. Det skinner sol mellom gardinene, springer langs veggen, speiler seg i malingen som flasser av over hodeenden på sengen min. Ønsker på nytt, neste gang jeg våkner, værsåsnill. Det er ikke alltid like lett å samle, det kan gå så lang tid mellom hver gang noen er så glade, lykkelige at de små glimtene synes i øynene deres, og det er de glimtene man vil ta vare på. Men fordi man målbindes av hverdagen, er så fokusert på å være opptatt og travel, haster mellom tid og rom og til slutt ikke er orientert om noe som helst, legger man ikke merke til det. 

Diskodronningen dør og ingenting kommer noen gang til å bli det samme igjen.