Dette er et punkt på listen over fine ting.
I Cambridge hadde jeg tidenes mest fantastiske engelsklærer. Han var forfatter, han var annerledes. Joda, vi fikk skolebøkene av han slik som alle de andre studentene fikk av sine lærere, men jeg er temmelig sikker på at de andre ikke fikk beskjed om å brenne dem da de kom hjem, eventuelt "glemme" dem ute i Englandregnet. Vi ville nemlig ikke få nye, det var veldig viktig å merke seg.
Engelsklæreren min var den beste engelsklæreren man kan tenke seg. Vi lærte oss fine dikt utenat jeg fremdeles husker, lo av lovene om at man må ha tillatelse for å demonstrere i Central London og analyserte hvordan man kunne bruke de samme lovene til å lage et papirhelvete for politimennene, snakket om gamle filmer, revolusjonerende bøker og hvordan alle språk kan gå sammen og danne verdens herligste; engelsk.
Sprinkle. Det var favorittordet til engelsklæreren min. Bare hør på det, sa han, kjenn på det. Legg merke til hvordan tungen febrilsk forsøker å holde fast i det før den må gi opp og la det fly av gårde. Jeg liker ordet sprinkle. Men det er ikke yndlingsordet mitt allikevel.
Jeg har allerede skrevet om favorittbokstaven min. Den er faktisk ikke med i yndlingsordet mitt, tro det eller ei. Nei, for yndlingsordet mitt består av fire bokstaver. To av dem er like, og de to bokstavene som er igjen peker hver sin vei. Ordet lager en så fin lyd at jeg smiler litt hver gang jeg hører det. Helt sant.
Eple.
Da Tove og jeg gikk en tur i Frognerparken i mars, prøvde jeg å forklare hvorfor nettopp dette ordet er det fineste ordet i verden. Jeg bruke granateplebegrunnelsen; når man sier granateple, høres det ut som en granat..og et eple. Merkelig nok. Før jeg visste hva et granateple var, så jeg alltid for meg et eple som sprang når jeg hørte ordet. Grunnen til at jeg liker eple så godt, har ganske mye med dette å gjøre; ordet sprenger litt når man sier det, på samme måte som granateplet gjør. Det fineste er at man ikke trenger granaten for å få det til.
Jeg elsker lyden av eple.
Flaks at grønne epler er omtrent det beste jeg vet om. Da får jeg brukt ordet endaenda mer.
Hva er ditt favorittord?
ånei, jeg vet ikke. det må jeg tenke litt på. hvor lenge var du egentlig i england?
SvarSlettDu får si fra når du finner det, jaa.
SvarSlettOg ehm..jeg var i England i fire uker. Fire fine uker, altså (: Savn, ups.
Detta er vanskeli ass.... Brukt en time på å tenke over det, kanke si jeg finner et yndlingsord.
SvarSlettKanskje Jupiter eller aurora, hvis det teller? :P
Såklart teller det! Jeg syns aurora er veldigveldig fint òg. Men kanskje du en dag hører et ord og så slår det deg at hei, dette ordet er faktisk helt fantastisk. Kanskje det er dansk, tilogmed?
SvarSlettMen Jupiter og aurora..de er fine. Jeg tror Jupiter er yndlingsplaneten min. Den var i alle fall det på barneskolen.
pastill!^^
SvarSlettTine den fine, pastill er bra.
SvarSlett(Så lenge man ikke hører feil og det blir en basill).
Magnolia er mitt yndlingsord, fordi det er så rolig og fint, og så ser jeg for meg skumringsland med blomsterhager når jeg sier det. Hva synes du? (:
SvarSlettMagnolia. Det har jeg faktisk ikke tenkt over før nå, men åh, så fint. Jeg tenkte 'Mongolia' med en gang, et ord som også er fint, men det er så mye mer konkret enn det 'magnolia' er. Noe som kanskje er litt rart, for noe sier meg at det er lettere å ta på en blomst enn det er å ta på et land. Det er nok blandingen av assosiasjonen mellom de to ordene som gjør at jeg liker magnolia. Eksotisk, blomster, vandring. Og det at jeg ikke helt klarer å få tak i ordet. Det slipper liksom litt unna.
SvarSlettTusan takk for en flott kommentar! Det finnes så mange flott ord, men noen ganger må man høre dem flere ganger for man faktisk innser det. Og selv om jeg allerede har vært og kjøpt blomster i dag, fikk jeg brått lyst til å dra i blomsterbutikken en gang til.